25. november 2013

Live at Cafe Oto


Den siste veka har to av mine favorittartistar gitt ut liveplater frå Cafe Oto i London digitalt. Hiss Golden Messenger gav ut "London Exodus" som er eit opptak av ein konsert frå mai i år og Red River Dialect gav ut "Live at Cafe Oto" frå oktober i år.

"London Exodus" kan kjøpes direkte eller så får ein den med viss ein forhåndsbestiller nyutgivinga av "Bad Debt". Den er uansett ei nydelig liveplate der William Tyler (kjend frå Lambchop og som soloartist) speler gitar gjennom heile plata. Ein får nydelige versjoner av låter frå alle platene til Hiss Golden Messenger i tillegg til eit par coverlåter. Anbefalest høgt.



"Live at Cafe Oto" av Red River Dialect blir gitt ut for å finansiere den nye plata deira. På opptaket får ein 3 gamle låter i nye arrangement pluss tre nye låter som kanskje kjem på den nye plata. Flott liveplate er det uansett og viss ein ikkje har høyrd "'awellupontheway'" enda må den sjekkes ut. Eit av fjorårets beste album. Tenk ein miks av Fairport Convention og The Waterboys med og ein er eit godt stykke på vei. Eller som Dusted Magazine skreiv om "'awellupontheway'": "(the)songs, eight of them here, take the lilt and roll of British sea chanties and blow them into amplified, feedback-droning, violin squalling anthems. This is, no kidding, one of the best folk-derived, psych-filtered rock albums of 2012, a great hoary rampaging beast of a record that rakes bloody, violent claws through the symmetries of traditional folk."



6. november 2013

Heroin


Då er det på tide med ei ny speleliste og tida har kome for ei speleliste der alle låtane handler om heroin. Den byrjer med euforiske "There She Goes" og "Another Girl, Another Planet" før David Bowie og Mick Ronson covrer Velvet Underground.

Deretter blir det meir eksplisitt dopbruk med "Mr. Brownstone" og "Junkhead". Når det gjelder Alice In Chains så kunne vel nesten heile "Dirt"-plata blitt brukt i ei speleliste som dette. "Junkhead" er uansett ein av mine Alice In Chains-favoritter med ein fantastiks gitarsolo.

 "Beetlebum" og "Sister Morphine" er litt meir nedpå før Velvet Underground sin klassiske "Heroin" kjem inn med sin dronande bratsj. Deretter tar Elliott Smith det enda meir nedpå med "Needle in the Hay"før "Signed D.C" og "Narkoman" og "I Believe in You" virkelig viser skyggesida av dopet.